Spill – god underholdning online
Internett er nyttig både på jobben og privat. Det hjelper folk å holde kontakten og holde seg oppdatert. Men nettet er også et sted med masse underholdning, ikke minst for alle som liker spill. Det finnes nettspill både for små og store.
Nettspill for de minste
Ingen barn trenger å kjede seg på nettet. Der finnes det utallige gratisspill. Gratisspillene har selvsagt den store fordelen at de er gratis. I tillegg er mange av disse spillene veldig barnevennlige. Det kan være lurt at en voksen hjelper de minste barna å velge spill, for noen spill er litt skumlere enn andre, og noen spill kan være for vanskelige for de minste. Sjekk spilltilbudet hos ulike nettsider, som Spillespill og Gratisspill. De har spill som passer for alle aldersgrupper, både barn, ungdom og voksne.
Spill for voksne
Voksne vil gjerne ha mer avanserte spill, for eksempel bingo eller casinospill. Mange har også fått sansen for poker. Poker med ekte penger er bare tillatt for voksne spillere, men hvorfor er det bare de minste som skal ha det gøy? Poker skiller seg fra mange casinospill, ved at strategi og logikk spiller en stor rolle. Det handler ikke bare om flaks. Sjekk hos nettcasinoene om det er mulig å få en poker bonus. Disse bonusene kan gi ekstra penger å spille for, og pokerbonuser har ofte lavere omsetningskrav enn vanlige casinobonuser.
Sosiale spill
Sosiale spill, også kalt flerspillerspill, har lenge vært en suksess blant norske ungdommer. I disse spillene kan spillere samarbeide og snakke sammen, selv om de sitter på helt ulike steder i verden. Mange flerspillerspill er laget for spillkonsoller, men det finnes også gratis flerspillerspill på nettet, slik at alle kan være med. Spill er avslappende og underholdende, og alle trenger å slappe av noen ganger.
Musikk i spill
Musikk påvirker følelsene våre. Det er en av hovedårsakene til at musikk brukes aktivt i filmer, TV-serier og spill. Musikken kan framkalle den rette sinnsstemningen, enten man prøver å formidle noe skummelt, noe trist, eller glade øyeblikk.
Filmmusikk er stort
Filmmusikk har for lengst blitt stort. Noen av spillutviklerne betaler kjente komponister og musikere for å bidra til spillmusikken. Det hender de til og med leier inn et helt orkester for å lage spillmusikk, i stedet for å lage musikken digitalt. Spillmusikk kan også lenke sammen flere spill i samme serie, gjennom at musikalske elementer går igjen i flere av spillene. Store eventyrbaserte rollespill har gjerne omfattende lydspor der musikken skifter etter stemningen i spillet.
Musikk i spilleautomater
Lydeffekter er også viktige i spilleautomater, og musikken kan enten brukes til å skape en magisk stemning, en litt skummel eller glad stemning. Det er mulig å spille disse spillene uten musikk, men mange føler at spillene blir flatere uten musikk. Det gjelder både videoautomater og konsollspill. Musikk er jo en viktig del av spillopplevelsen.
Musikk tilpasset temaet
Noen spill er basert på filmer eller TV-serier, og da prøver spillutviklerne som regel å bruke musikk fra filmen/serien. På den måten skapes en forbindelse mellom film/serie og spill. Dette startet allerede på 1980-tallet, da spillet Ghostbusters, til Commodore 64, selvsagt brukte musikken fra filmen med samme navn. Det samme skjer som regel også når et spill blir til en film. Musikken blir ofte med på lasset, for musikken er en del av spillopplevelsen. Hvis musikken ikke passer til spillet, kan det til og med hende at spillet blir en flopp. Det er derfor spillutviklerne er så nøye med å skape det rette lydbildet, enten de skal lage et morsomt barnespill eller et spennende rollespill for voksne.
Musikk i reklamer
Musikk har vært en del av reklamefilmer i alle år, helt fra TV og kinofilmers barndom. Glade sanger, gjerne med tekst som handlet om produktet, var helt vanlig allerede på femtitallet. Da sang man morsomme tekster som såpe og radioapparater og alt mulig annet det ble reklamert for. Noen av reklamesangene ble til og med populære hits. Også i nyere tid har reklamesanger blitt populære, blant annet sangen ”Lørdagspizza” som ble brukt i en pizzareklame for noen år siden.
Det å bruke musikk er en viktig del i reklameøyemed. Jo flere sanser man kan appellere til, desto mer effektiv er reklamen. Hvis man kan bruke en fengende sang, og få folk til å forbinde sangen med produktet, vil folk tenke på sangen når de ser produktet i butikken. All slags musikk kan brukes til reklame, trikset er å velge musikk som passer til produktet, tjenesten eller foretaket det reklameres for. Betsson har en svensk reklame med storbandmusikk som er ett eksempel på en flott reklame som enkelt formidler en herlig stemning. Et annet eksempel er Try Apts reklame for Solos flaskepost. Her spiller både musikk og lydeffekter en stor rolle for «feel good»-følelsen man får av å se reklamen.
Uten musikk ville mange reklamer vært kjedelige og kanskje ikke like effektive. Noen gleder seg til reklamesanger, og synger med på sanger de liker. I det siste har det blitt populært å bruke åttitallsmusikk i reklame, til stor glede for alle som husker denne musikken. Mange unge har også oppdaget åttitallssanger gjennom reklame. Noen foretak lager egne sanger, men mange plukker ut sanger som allerede finnes, og som formidler nøyaktig den følelsen man leter etter. Musikk vil antakelig alltid være viktig for reklame på TV og kino, og like viktig vil det være at man velger den rette sangen til produktet.
Swingmusikk og dans
Swingmusikken stammer fra jazzen, og stilen utviklet seg på 1930-tallet. I starten ble musikken spilt av storband, men senere begynte også mindre grupper å spille denne stilen. Etter hvert kom elementer inn fra andre stilarter, og swingmusikken utviklet seg i mange retninger, og ble til mange stilarter. Kjente norske swingmusikere er gitarist Robert Normann, fiolinist Frank Ottersen og bassisten Fred Lange-Nielsen, bare for å nevne noen.
Swingmusikken har gitt inspirasjon til mange andre musikkstiler, og swing er også en populær sjanger i seg selv. Mange lærer seg å danse swing, ettersom denne dansestilen er morsom, og passer til flere musikkstiler. Swingmusikken var spesielt populær på femtitallet og sekstitallet, og det var først og fremst da dansen var utbredt i ungdomsmiljøer verden over. På den tiden ble dansen også videreutviklet og ble mer avansert.
Men swingmusikken og dansen har aldri forsvunnet. Swing er en populær konkurransedans, der også mange norske utøvere har hevdet seg internasjonalt. Swingdansen oppsto på 1920-tallet i USA, samtidig med swingjazzen. Det finnes flere varianter av dansen, noen stilarter er standardisert, og læres bort på danseskoler. Andre varianter er folkelige, og danserne lærer av hverandre. Swingdansen kan være enkel, men man kan også bygge inn avanserte løft og triks. Boggie-Woggie og Jive er to dansestiler innen swing, og det konkurreres innen begge disse variantene.
Dansekonkurranser
Dansekonkurranser arrangeres verden over, selv om det er ulike former for dans som er populære i ulike land. Også her i Norge er det mange dansekonkurranser. Sportsdans er den konkurranseformen som har flest utøvere, men også swingdanser og disko er populært. Nordnorsk mesterskap 2015 ble arrangert i Narvik i februar. Deltakerne konkurrerte innen Hip Hop, Salsa og ulike varianter av swingdans, blant annet Boogie Woggie og Rock’n Roll.
Dansekonkurranser har også blitt populært på TV. En av de største konkurransene på norsk TV, er Skal vi Danse. Det har blitt laget mange sesonger av denne konkurransen, der kjendiser skal danse sammen med profesjonelle selskapsdansere. Konkurransene har blitt så populære, at det til og med er mulig å satse penger på vinnerne. Eksperter på bettingsider som peker ut sine favoritter før konkurransen, men det er ikke alltid ekspertene har rett. Agnete Johnsen som vant i 2014, var ikke ekspertenes favoritt før konkurransen startet.
Dansekonkurranser på TV er enda større i andre land, og flere av de utenlandske TV-konkurransene har også blitt vist på norsk TV. Skal vi Danse er basert på et britisk TV-konsept, og konseptet har blitt solgt til mange land verden over. Parene består av en kjendis og en profesjonell danser, og de får utdelt én sjanger hver uke. Etter at de har framført dansen sin live, blir parene bedømt av et dommerpanel. Men det er TV-seerne som avgjør hvem som vinner, gjennom å gi sin stemme til favorittene sine. Paret som får færrest stemmer etter hvert program, må forlate konkurransen.
Det arrangeres både lokale, regionale og nasjonale konkurranser innen mange dansestiler, og man kan finne ut mer om dette ved å besøke nettsidene til Norges Danseforbund. Her finner man også nyheter fra dansekonkurranser, og man kan lese mer om de ulike konkurransegrenene. Både barn, ungdommer og voksne kan melde seg på ulike dansekurs og konkurranser.
Dansebandkonserter og festivaler
Dansebandkonserter arrangeres jevnlig over hele landet, og mange av dansebandene drar på årlige turneer. Mange av konsertene blir arrangert på frivillig basis, av idrettslag og foreninger som ønsker å tjene litt ekstra penger. Det blir også arrangert større festivaler, som Dansefestivalen i Sel og Nordnorsk dansebandfestival.
I Sverige arrangeres det enda flere dansebandfestivaler, og mange nordmenn reiser dit for å oppleve de kjente, svenske bandene. Dansebandfestivalen (Seljordfestivalen), Jonsokdansen i Voss, Hvalsmoen Dansefestival og Sande Dansefestival er andre norske festivaler der man kan oppleve dansebandmusikk, men ofte inviteres danseband også til store festivaler som ikke er rene dansebandfestivaler, derfor har man rikelig med muligheter til å oppleve dansebandmusikk live. Man kan lese mer om de ulike artistene i innlegget «Danseband».
Dansebandene lever hovedsakelig av å spille til dans, derfor kan man oppleve både lokale band og større band dersom man drar på dans. Det er spesielt på bygda man kan oppleve denne typen tilstelninger. Det er sjeldnere det spilles til dans i storbyene, og dansebandene holder sjelden rene konserter, uten dans.
D.D.E.
D.D.E. er en rockegruppe fra Namsos. Bandet ble startet i 1992, og består av Bjarne Brøndbo, Frode Viken, Eivind Berre, Arnt Egil Rånes, Bård Jørgen Iversen og Eskil Brøndbo. D.D.E. har hatt stor suksess, og har samarbeidet med mange kjente musikere. D.D.E. har også blitt kåret til Årets spellemann i 1996.
Bandets store gjennombrudd kom med det andre albumet, som hadde tittelen Rai Rai. Albumet ble utgitt i 1993, og kom inn på VG-lista. Neste storsuksess kom i 1995, med konsertalbumet Det e D.D.E. (live). Dette albumet solgte 100 000 eksemplarer, og nå ble gruppa virkelig lagt merke til. Albumet Det går likar no kom ut i 1996, og solgte hele 270 000 eksemplarer. De fulgte opp med en stor turné.
D.D.E . har en lang liste med album og singler, og de har også gitt ut konsertalbum og samleplater. Bandet er også et veldig aktivt turnéband, som har spilt på små og store scener over hele landet.
Vassendgutane
Vassendgutane kommer fra Åmdalen i Ørsta. De spiller det de selv kaller festcountry, og har gjort stor suksess som konsertband. Det er sju medlemmer i bandet, og bandet ble grunnlagt i 1996. Albumet XO, som ble gitt ut i 2008, solgte til dobbel platina, og kom til topps på VG-lista.
Vassendgutane spiller uhøytidelig musikk, ofte med humor i tekstene. Fram til 2013 har de gitt ut åtte studioalbum, samt fire singler. Albumene som hittil har kommet, er Pylse og konjakk (2000), Gi clutch (2002), Ungkar med dobbelseng (2005), XO (2008), Julefest i vest (2010), Riskrem og entrekått (2011), Festi ekje slutt – Beste HITtil (2012) og Hesteslepp (2013). De har også gitt ut to av konsertene sine på DVD. En ny plate er på vei, og er planlagt utgitt i mai 2015.
Som mange andre band, har Vassendgutane byttet ut flere medlemmer gjennom årene. Nåværende medlemmer er Alf Rune Melby, Ernst Olaf Brune, Arthur Johan Bjørdal, Sindre Aam, Rune Ståle Brautaset, Frank Willy Utgård og Kim Erik Lillestøl.